Er månen himmelens lyskryss?

Min venn Luna
Satt en kveld og fulgte flytrafikken over meg. Månen hang til høyre for meg, i ca sydøst retning.

Det kom fly på fly, nesten som Sinsenkrysset. Fra syd, sydvest, vest og nordvest. Alle mot månen, men rett over meg så vrengte alle flyenes lys mot nordøst, rett før de traff månen. Til og med Karlsvogna etter mitt syn, kjørte litt vestover, ellers så hadde alle de blinkende lysene kjørt rett i den. Sverger på at flyene blinket til høyre og venstre med sine krystallklare blinklys, før de dreide av fra den store vogna.
Til og med månen hadde sitt skilt av stjerner, er helt sikker på at det stjernelyset som passet på månen, var et vikepliktskilt, blandt hundrevis av andre lysskilt som jeg ikke hadde sett før. Jo mer jeg stirret opp på den svarte himmelen, jo flere stjerner så jeg, så jeg kunne velge skilt etter fantasien. Dette var et merkelig og litt "skummelt" skue. Ble så betatt av dette mystiske lysshowet, at jeg satt der og stirret ut i de små timer. Dette var de timene jeg hadde satt av til ei 9 hulls golfrunde, i mørket med hodelykt og gule baller. Fikk vel kanskje mer ut av den runde himmelveien full av trafikk og lys, enn min golfrunde, med baller like runde og samme farge som fru Luna.

 Håper bare den ikke begynner å gå i spinn av alle de blinkende lysene, og slicer ut til et sted som ingen vet hvor er, kanskje i i et svart hull. Det er jo ingen provisorisk måne. Noe annet med meg som har 7-8 stk som jeg kan dra frem. Skulle kanskje holde en igjen, gul og skinnende, som jeg kunne drive opp til lysene høyt der oppe, hvis min venn Luna skulle ta en HIO inn i det svarte hullet. Og himmel og jord skulle slutte her, og bli til et enormt kullsvart kaos, og forsvinne for godt, like kaotisk som mine golfrunder. 

Da er vi like, Luna og jeg. Vi er jo tross alt følgesvenner som vi har vært i alle de årene jeg har hatt her nede, (håper det blir like mange til), og min venn der oppe har holdt stand med lys og lykte, siden tidenes morgen.
Vi var også sammen i mitt tidligere liv, som barnet Sinuhe, litt roligere liv den gang. Da var det ingen fly, og andre flyvende gjenstander, som svirret rundt og lagde kaos. Nei, da lyste Luna opp min vei når jeg seilet nedover Nilen i ei pen flettet sivkurv, det var i året 1350 før Kristi fødsel, men vi husker det ennå begge to. Husker hvordan jeg lo og Luna la på litt ekstra lys og varme, da jeg ble våt på bena i den lille siv båten. Men det var den gang, uten golf og Postmann Pat bil. 
At den har sitt lys og krefter til alle årets timer er utrolig, like standhaftig som den lille tinnsoldaten. Snart kommer sola min venn, da kan vi reise til hvert vårt kryp inn, slikke våre sår fra en hard dag, og lade oss opp til i morgen kveld.

Møtes til samme tid og sted i morgen. Luna, ikke la oss glemme den hemmelige avtalen vår.

Sammen til en av oss fader ut, og slokner for alltid.